Arkiv for september 2007

Reiseblogg: Oslo – Namsos

ReisebloggEspen, Svein Dag og jeg reiser fra Oslo til Namsos via Værnes. Vi tok av fra Oslo ti over ni, og det var deilig å klatre opp over skylaget. Været i Oslo i morges var ikke det beste, men det klarnet opp midtveis, og i Trøndelag er det strålende høstvære, om enn litt kaldt.

Akkurat nå sitter vi i en maxi-taxi med stø kurs mot Namsos, så da har jeg tid til å blogge litt før jeg skal prøve å få meg litt søvn. Vi har blitt fortalt at turen tar omtrent tre timer, så her skulle det være mulig å få slappet av litt.

I ettermiddag spiller vi familiekonsert med Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland, og så har vi kvelden fri til aktiviteter utenom pensum i Namsos Rock City. I Namsos blir alle guttebarn født med gitaren på magen, og gigbag i stedet for morkake. Dessuten er alle gatene i byen oppkalt etter medlemmer av DDE og Sambandet.

Vi gleder oss.

Oppdatering: Jan-Helge har selvfølgelig rett, turen tok tre timer, ikke ti. Lydsjekk og øvelse er akkurat ferdig, og vi er klare for konserten klokka fem.

Oppdatering 2: Konserten gikk bra, Nissa og Elisabeth er et fyrverkeri av energi sammen på scenen. Aktivitetene i kveld har bestått av svært hyggelig musiker-prat med bandkollegene, og god mat på en av Namsos’ mange gourmet-restauranter.

Hektisk

Det går opp og ned i freelance-hverdagen. For tre uker siden så høsten nokså mager ut, men nå skjer plutselig alt på en gang.

På lørdag reiser jeg til Namsos med Rikskonsertene for å spille to konserter der. Konseptet heter “Hele Norge Synger“, og store og små steder i landet skal besøkes i løpet av en treårsperiode. Det blir en flott gjeng å reise og spille med. Bandet ledes av Nissa Nyberget, Espen Mangen spiller trommer og Svein Dag Hauge spiller nydelig gitar. Artistene som skal være med til Namsos er Heine Totland, Jan Eggum og Kari Svendsen. Øvingen i dag var særdeles trivelig, så forventningene om en fin helg er høye.

Espen og jeg skal spille sammen mer i høst, fra og med neste helg utgjør vi husbandet i NRKs lørdagssatsing “Lyden av Lørdag” sammen med Frode Mangen og Hans Aaset. Vi skal kompe deltakerartistene over seks direktesendte programmer, og finalen går med brask og bram i Spektrum 1. desember. Dessuten dukker vi opp i små glimt fra innsiden av Oslo Fengsel i “Fengselskoret” på TV Norge, ledet av Øystein Lund Olafsen – som forøvrig er relativt greit representert på TV selv i høst, med opptredener som sangpedagog i “Sangstjerner” på TV3.

Da det så ut som høsten skulle bli rolig på jobbfronten, bestemte jeg meg for å starte innspillingen av plata jeg har gått svanger med i noen år. På mandag hadde vi første bolk med kompinnspilling, og vi kom godt i gang med to fine trommetracks fra backbeat-guru og New York Cool-ekspert Pete Abbott bak settet. Frode Mangen trakterte tangentene og jeg spilte bass og la på følgevokal. Senere skal Jojje Wadenius inn og spille gitar, og Børge Are Halvorsen skal bidra med saksofon-linjer. Smooth :)

Så må jeg prøve å få litt tid med familien mellom slaga. Den siste uka har jeg sovet i gjennomsnitt fire timer pr. natt, noe som er litt i underkant av behovet. Satser på behagelig hotellseng i DDE-land til helga.

Musikk. Jeg liker det.

Jam på Oscar

Jeg har akkurat vært på Oscar og spilt to lange jam-sett. En av de beste kveldene jeg har hatt på lenge, lenge.

Stian Joneid, Jonas Groth, Fredrik Johnsen, Frank Rune Johansen, Gard Eriksen og undertegnede spilte og sang låter av Queen, The Beatles, Sting, ABBA, John Mayer, James Taylor, John Legend og mye annet rart underveis.

En slik kveld minner meg på hvorfor jeg holder på med det jeg holder på med. Jeg er håpløst fortapt i musikken. For meg er det ingen vei tilbake.

Takk for en kjempekveld, gutter! La oss gjenta det så snart vi kan!

Oppdatering: Fant et bilde fra seansen på f-b.no. Artig å ha et minne fra kvelden, selv om vi koste oss mye mer enn det ser ut som på bildet.

Oppdatering 2: Stian gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde glemt Frank Rune. Herved rettet.

Colin McRae 1968-2007

Den verdensberømte rallykjøreren Colin McRae omkom lørdag i en helikopterulykke.

Jeg og mange med meg kjente McRae først og fremst gjennom den banebrytende bilspillserien “Colin McRae Rally”, som satte en ny standard for virkelighetsnære bilspill da det første spillet ble lansert i 1998.

Codemasters, produsenten av spillserien, har publisert en rørende siste hilsen til McRae på sine nettsider.

Prisen å betale

Apple iPhoneForrige onsdag annonserte Apple en mengde nye produkter. Ny iPod Nano med videoavspilling, ny iPod Classic med 160 GB harddisk, og kanskje mest spennende av alle: den nye iPod Touch, som bringer touch-interfacet fra kjempehiten iPhone inn i iPodens verden.

Det var imidlertid ikke en produktlansering som skapte de største bølgene i Mac-miljøet denne kvelden. Alle iPhone-eiere stemte i et unisont gisp da Jobs annonserte et 200-dollars priskutt med umiddelbar virkning. For tålmodige Apple-fans var dette gode nyheter, men de som allerede har investert i ny telefon tok prisreduksjonen som et slag i trynet.

Hæ!?

Apple produserer produkter som skaper fans i bøttevis. Mange av disse er nærmest fanatiske, og vier store deler av livet sitt (skal vi tro bloggene deres) til å sikle på Apple-produkter, bruke Apple-produkter, anbefale Apple-produkter og spekulere i framtidige Apple-produkter. De fleste Apple-fans, fanatiske eller ikke, har et visst minimum av teknisk innsikt.

Derfor lar jeg meg overraske av den høylytte indignasjonen.

Prisreduksjon er noe de fleste i databransjen har lært seg å regne med. DVD-opptakeren vi har stående under TV-en kostet dobbelt så mye for to år siden som den gjør i dag. Mobiltelefoner som koster 3000 kroner ved lanseringen, selges for en krone 6-12 måneder etterpå.

Den gylne regel om kjøp av teknisk utstyr, er at man må vurdere valuta for pengene etter nytteverdi, ikke økonomisk verdi. Funksjonaliteten i en iPhone er den samme nå som for to uker siden, og de som kjøpte telefonen tidlig, syntes tydeligvis at den var verd pengene på det tidspunktet.

Apple priset telefonen etter etterspørselen i juni, og justerer prisen ned for å stimulere et allerede tekno-sultent marked til ivrig julehandel. Jeg har aldri studert business, og skal ikke påberope meg store kunnskaper innenfor emnet, men jeg tror det er trygt å anta at denne strategien dukker opp på forelesning i dagene før “bli kjent”-festen.

Det er et sympatisk trekk av Apple når de gir alle iPhone-eiere et gavekort på hundre dollar til fritt bruk i Apple-butikkene, men situasjonen som krevde brannslukking sier mer om Apples tilhengere enn Apple selv.

Ansiktsløftning

AnsiktsløftningI natt tok jeg farvel med Kubrick – designmalen som følger med alle WordPress-installasjoner. Da jeg startet denne bloggen for to år siden, likte jeg utgangspunktet så godt at jeg bare gjorde små endringer.

Jeg er fortsatt komfortabel med to spalter, men jeg syntes rammeverket fortjente en aldri så liten oppussing etter to års tjeneste. Kubrick var i forkant av designtrendene da det ble lansert, med sine runde hjørner og fargetoning i headeren, men nå har resten av weben beveget seg videre, og de aller fleste WordPress-brukere velger en mer moderne innfallsvinkel.

Jeg har endelig satt meg ned og forfattet en presentasjon av meg selv og et slags måldokument for bloggen, og det finner du her eller via “Om Lars-Erik“-linken under RSS-ikonet øverst til høyre.

Det var egentlig litt nyttig å sette ord på følgende:

Hensikten med denne bloggen er å dokumentere livet mitt for framtidig mimrings skyld, og samtidig holde venner og familie oppdatert på tingenes tilstand.

I tillegg gikk jeg gjennom de gamle innleggene (166 i alt), og lagde en liste over “høydepunkter” – et greit sted å starte hvis du vil lese litt mer enn de nyeste oppdateringene.

Framsyn

Jeg har lånt et ord fra våre naboer i øst for å beskrive evnen til belgieren Paul Otlet. I 1934 beskrev han informasjonsbehandling i framtiden, og jammen traff han spikeren rimelig midt på hodet. Fritt oversatt:

Her er arbeidsområdet ikke lenger oversvømt av bøker. I bøkenes sted finner man en skjerm og en telefon innen rekkevidde. Langt borte, i et enormt byggverk, finnes alle bøkene og all informasjonen. Derfra blir sidene som inneholder svaret man søker sendt til visning på skjermen. Skjermen kan være inndelt i to, fire, eller til og med ti deler, dersom flere tekster og dokumenter må undersøkes samtidig. En høyttaler vil bidra med muntlige supplement til skriftlige data, og utviklingen vil kunne gå i retning av automatisering av forespørsler om data som vises på skjermen. Kino, fonogrammer, radio, televisjon: disse instrumentene, brukt som erstatninger for boken, vil sammen danne den nye boken, det kraftigste verktøy for spredning av menneskelig tanke.

Dette er det strålebårne biblioteket, den televiserte boken.

Jeg må skrive det igjen: 1934. I en tid da framtidsforskere flest var opptatt av personlige robotassistenter og flygende biler, var det faktisk en mann som så for seg det som kom til å snu verden på hodet seksti år senere. Jeg lar meg imponere.

Se videoen under for illustrasjoner.

(Hentet fra kottke.org)

Etterlengtede nyheter

Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull” er muligens ikke en tittel som ruller lett av tunga, men jeg kommer til å gå og se den i mai 2008 uansett.

Eple-TV

Eple-TVFor et par uker siden gikk jeg til innkjøp av en AppleTV. Da Apple-sjef og tekno-messias Steve Jobs lanserte produktet i september i fjor, ble jeg relativt skuffet over begrensningene i boksen. Den var lite fleksibel, og egnet seg ikke som mediasenter i mitt allerede eksisterende oppsett.

Så jeg la det på is på ubestemt tid – helt til jeg oppdaget denne wikien. Gi en gjeng med frustrerte nerder med fritidsproblemer hver sin AppleTV, og ett år senere har man oppskriften på en boks som kan yte langt utover det Apple hadde sett for seg.

Kort fortalt er AppleTV en liten boks man kobler til TV-en, stereoanlegget og trådløsnettverket, slik at man kan se og høre iTunes-innholdet fra maskinene i huset på TV-en og anlegget.

Så langt alt vel. Men en AppleTV rett ut av butikken er fryktelig amputert, spesielt med tanke på det europeiske markedet. I USA kan man kjøpe og/eller abonnere på TV-serier gjennom iTunes, i tillegg til musikkvideoer og filmer. I Norge har ikke Apple rettigheter til å selge videoinnhold, derfor er man begrenset til avspilling av videopodcaster på sin AppleTV – så sant man ikke gidder å sitte og lage iTunes-kompatible videofiler av DVD-samlingen sin.

De aller fleste TV-serier og filmer man får lastet ned med Bittorrent-programmer er enten DivX- eller XVid-kodet, og iTunes vil ikke ta i disse videoformatene med tang. AppleTV-en blir redusert til en i overkant dyr stereokabel for avspilling av iTunes-musikk på TV-en eller anlegget.

For å gjøre en lang historie kort: I løpet av de siste ukene har jeg modifisert AppleTV-en min til å kunne spille av de aller fleste videoformater (med tekst når tilgjengelig), og til å koble seg til to eksterne harddisker (plassert i kjelleren) over nettverket ved oppstart. Det gjør at jeg har tilgang på alle nedlastede filmer og TV-serier fra AppleTV-menyen, i tillegg til hele iTunes-biblioteket mitt – også på kjellerserveren.

Det vil si: Sentral styring av all digital media i huset fra en liten boks under TV-en som nesten ikke gir lyd fra seg. Nerden i meg (hvem er det jeg prøver å lure, egentlig?) kan nesten ikke styre seg.

Så nå sitter jeg og hører på min favorittplate om dagen, Steely Dans “Gaucho“, i deilig stereolyd, mens et høyoppløselig cover danser elegant fra side til side på skjermen, og låtene fortløpende blir logget til last.fm.

Nerde-nirvana.

Kommunevalget

Da ser det altså ut som det går mot et slags borgerlig flertall i kommunestyret i Fredrikstad, med Frp som den store vinneren. Frp har frontet to saker i valgkampen, motstand mot eiendomsskatten og motstand mot bomringen. De kommer altså sannsynligvis til makta på grunnlag å ha lovet fra seg store inntektskilder.

Et av tiltakene Frp har nevnt som balansering for manglende eiendomsskatteinntekter er rasjonalisering i kommunen, dvs. at kommuneansatte med lav ansiennitet mister jobbene sine så resten av innbyggerne skal få spare småpenger i den store sammenhengen.

Et enkelt, hypotetisk regnestykke: Kari er kommunearbeider. Hun betaler noen tusenlapper i eiendomsskatt. Hun mister jobben, men slipper til gjengjeld eiendomsskatten. Kari kommer ut noen hundre tusen i minus.

Kan noen forklare meg hvorfor dette er en god løsning?