dahlemultimedia.com
Arkiv for juli 2007
Tørr premiere, heldigvis
13 jul 07
Det har vært så mye regn de siste ukene, og så mange tegn i tiden jevnt over, at de aller fleste involverte i Stenhogger’n anno 2007 slet med nattesøvnen i går natt.
Heldigvis viste Hvaler seg fra en bedre side på premierekvelden, og kveldens forestilling ble den første gjennomkjøringen uten en eneste regndråpe.
Alle aktørene gjorde en utmerket jobb til tross for en gjennommarinert prøveperiode, og forestillingen er om mulig enda hakket bedre i år enn den var i fjor. Stenhogger’n er en utrolig morsom forestilling å spille, med et dyktig og trivelig ensemble.
Vi krysser fingrene for at regntiden er over for i år.
(Det blir dessverre ingen premierefest på meg, jeg skal tidlig opp i morgen for å spille Ladies Night i Oseberg Kulturhus i Tønsberg.)
Pilgrimsreisen
9 jul 07
Reising fascinerer meg. Klokka 13:15 i går kryssa vi Abbey Road i Beatles’ fotspor, og klokka 01:00 gikk jeg inn for landing i min egen seng på Lundheim i Fredrikstad.
Det er alltid morsomt og givende med en tur til London, og nesten alltid fryktelig frustrerende. Man kan ikke vinne i London, i alle fall ikke uten å tape på minst to fronter. Vi var i London for å se Steely Dan på Hammersmith Apollo, og gikk dermed glipp av Live Earth med Madonna, Tour de France-åpningen fra Trafalgar Square, premiere på Hairspray på Odeon på Leicester Square med John Travolta på rød løper, og selvfølgelig finalerundene i Wimbledon-turneringen. Dessuten fant vi ut at Lauryn Hill skulle spille på Hammersmith den dagen vi hadde flybilletter hjem.
Da Ingrid og jeg reiste sammen med Tore og Unni Anita for å se James Taylor, oppdaget vi at vi ved å vie all vår oppmerksomhet til singer-songwriter-poeten fra den amerikanske østysten, ofret premieren på Spider-Man 3 og Monty Python-guttas verdensrekordforsøk i kokosnøtt-klapping på Trafalgar Square.
Jeg føler at vi prioriterte riktig i begge tilfellene. Taylor-konserten var nydelig. Vi satt få meter fra scenekanten, og kunne høre stemmen hans akustisk i de rolige partiene. Alle godlåtene var på plass, fra Line ‘em Up til Shower The People. En drøm i oppfyllelse, rett og slett.
Steely Dan-konserten på lørdag var en ganske annen opplevelse, men ikke noe mindre bra. Bandet Donald Fagen og Walter Becker reiser rundt med nå, er ifølge Becker “den fineste ansamling musikere jeg noensinne har hatt gleden av å stå på en scene med”, og det sier ikke lite. Keith Carlock stjal showet fra trommestolen, og spilte solopartiene i “Aja” så selv Steve Gadd ville ha blitt imponert. Blåserekka var glimrende, og Walt Weiskopf og Roger Rosenberg sloss om oppmerksomheten med den ene kreative soloen etter den andre. Freddie Washington var i en dyp pocket hele konserten, og han mista aldri fokus, selv når det kokte som mest i resten av rytmeseksjonen.
Nevnte jeg at konserten var bra?
I resten av juli må jeg stå for underholdningen selv. Denne uka har vi prøver på Stenhogger’n i Brottet på Hvaler, og etter premieren på torsdag, drar jeg en liten tur til Tønsberg for å spille to forestillinger med Ladies Night.
Neste uke tar vi med jentene over fjorden for å spille to uker i Fredrikstad, og midt oppi det hele skal jeg får lov til å bidra på Kirkens Bymisjons gatemesser foran Østbanehallen i Oslo tre søndager på rad. Gudstjenestene på brosteinen midt i hovedstadsstøyen pleier å være en særdeles trivelig opplevelse, ikke minst på grunn av lekekameratene. I år skal jeg få lov til å spille sammen med Ottar Nesje, Hallgrim Bratberg, Benedicte Torget og Kristin Reitan.
Dette vel vitende om at jeg mest sannsynlig hver dag går glipp av flere begivenheter i verdensklasse i London.
God sommer!
IKEA-kongen
5 jul 07
De av dere som falt for fristelsen og hørte på mine 75 sekunder av berømmelse i forrige blogginnlegg, la kanskje merke til at jeg navnedroppa Bendik Hofseth tidlig i intervjuet. De siste dagene har jeg hørt hans geniale “Planets, Rivers and… IKEA” sikkert 10 ganger. Jeg kjøpte plata i 1997, og hørte masse på den da jeg gikk på folkehøgskole. Etter det har jeg bare lyttet sporadisk, inntil Frode spilte store deler av plata for meg i bilen på vei til Hamar i forrige uke.
Plata er et mesterverk av popkunst med et stjernegalleri av norske toppmusikere: Eivind Aarset, Bugge Wesseltoft, Jon Christensen, Kim Ofstad, Jonny Sjo og så videre. Tekstene er dype og underfundige, og blir levert med en elitesaksofonists fraseringsteknikk. Eksemplarer av mesterverket kan være vanskelig å få tak i, da den ble trukket fra markedet kort tid etter utgivelsen på grunn av et søksmål fra IKEA. To av låtene beskriver “the IKEA King”, en figur som suger til seg alt som er originalt og kreativt, tygger det i småbiter og spytter minste felles multiplum ut på markedet. Kanskje ikke så rart, da.
Det eneste på plata som trekker ned i mine ører, er slapp engelskuttale. Bendik er helt tydelig norsk plata igjennom.
Skjønt jeg er slett ikke sikker på at det burde plage meg. Det plager meg overhodet ikke når Youssou N’Dour høres Senegalisk ut, og når Pavarotti synger duett med Bono og Eric Clapton er det helt andre ting som plager meg enn at Modena-gutten i ham titter fram.
Er det bare fordi vi er norske og jantete at det plager oss når norske vokalister ikke leverer utsøkt engelsk diksjon? Jeg har en mistanke om at innfødte engelsktalende finner den skandinaviske aksenten sjarmerende i passe store mengder.
Uansett, kommer du over “Planets…” i en bruktbutikk, betal det den koster og send meg takkemail senere.
Radiotryne
2 jul 07
Det tok tre minutter på Majorstua før jeg ble overfalt av ei hyggelig jente med mikrofon og direktelinje til Marienlyst. Hvis du hørte på P3Morgen i dag, fikk du høre undertegnede improvisere den ene enden av en samtale som fortoner seg som meningsløs utenfor sin naturlige sammenheng i filmen The Truman Show.
Jeg har alltid ment at ansiktet mitt er godt egnet for radio.
OPPDATERING: Jeg fant hele sendingen på NRKs nettradio. Spesielt interesserte kan høre radiotrynet mitt her:
Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.
Moro med tog
2 jul 07
I høst ville jeg være lur og togpendle til Oslo. Jeg kjøpte et dyrt månedskort, og forberedte meg på to uker med avkobling.
Problemene begynte ganske fort å melde seg. Kraftig forsinkede tog, innstilte tog, mangel på parkeringsplasser. jevnt over det verste kaoset i Østfoldbanens historie (og dere som har reist litt med Østfoldbanen har et perspektiv på den opplysningen), og et generelt stressnivå langt over mitt normale.
Nå sitter jeg på toget igjen, og krysser fingrene for bedre lykke denne gang. Det holdt på å gå galt før det hadde begynt. Gratisplassene like ved stasjonen har blitt regulert og avgiftsbelagt siden sist, og automaten tar ikke kort.
Hvem er det som monterer en ny parkeringsautomat i 2007 som ikke var kort? Er det ikke bred enighet om at kontanter bare er så 1990?
Uansett, nå sitter jeg her, så langt alt vel, og så fort jeg får hvilepuls igjen, skal jeg prøve å sove litt.
OPPDATERING: Det viser seg at jeg var mye mer stressa i går enn jeg skjønte selv. Selvfølgelig tar automaten kort. Og toget har vært i rute to dager på rad. Flaks?
OPPDATERING 2: Nå er alt tilbake ved det gamle. Jordfeil på Oslo S, alt står, og jeg blir en halvtime for sen til jobben. Var nesten bekymra et øyeblikk der. Nå står visst verden til påske allikevel. Puh!
Begivenhetsrik helg
2 jul 07
Denne helga har det skjedd masse. På fredag hadde jeg en fortreffelig biltur til og fra Hamar sammen med Frode Mangen for å spille på Hedmarktoppen med Ole Børud Band. Bendik Hofseth på bilstereoen er aldri feil.
Da vi kom fram til Hamar, viste det seg at vi hadde fire timer å slå ihjel før lydsjekken, så vi tok en tur på kino og så den nye Die Hard-filmen. Finfin underholdning, to tomler opp!
Konserten på Hedmarktoppen var også en hyggelig opplevelse. Full multimedia-produksjon med LED-elementer som bakteppe på scena, behagelig scenelyd, et takknemlig publikum, og medmusikanter i form. Samuel Ljungblahds konsert tidligere på kvelden var også trivelig.
Lørdagen gikk med til vokaltracking i The Clinic i Kongens Gate i Oslo. Jeg har fått jobben med å spille inn kor på en plate for KFUK/M, og den jobben gjør jeg med glede. Det er fryktelig artig å kore på plate i stor stil igjen.
I dag, søndag, feiret vi Jespers toårsdag sammen med den nærmeste familien. Jesper storkoste seg med flotte gaver, pølser, is og sjokoladekake. I fjor fikk han ikke så mye ut av feiringen, men i år hadde han definitivt en følelse av å være hedersgjest og midtpunkt. Virket som han syntes det var nokså OK.
Jeg angrep selvfølgelig kakebordet med stor iver, riktignok ikke med kakegaffel, men bevæpnet med digitalt speilreflekskamera og en ganske ny blitz jeg er i ferd med å bli virkelig glad i. Resultatet kan sees på Flickr.
