dahlemultimedia.com
Arkiv for juni 2007
Midt i leken
26 jun 07
Pappa prøver å ta bursdagsbilde til avisa, Jesper er mest interessert i bilen.
Gjett hvem som plutselig kan gå
24 jun 07
Ojoj, en hel uke uten blogg-innlegg. I store deler av uka som har gått, har jeg sittet bak lås og slå i Oslo Fengsel uten kontakt med omverdenen.
Det er selvfølgelig ikke så ille som det høres ut, og mer om det kommer senere. Her er et lite hint.
Selvfølgelig har det skjedd ting denne uka. Fedon Lindberg har blitt min nye bestevenn, og målet er matchvekt i løpet av høsten, i tråd med legens sterke anbefalinger.
Jesper har oppdaget TV-spill i form av Diddy Kong Racing på Nintendo 64-emulator, og selv om han ikke skjønner helt hvilke knapper han skal trykke når, uttrykker han et sterkt og klart ønske om “ape-bilen” flere ganger om dagen.
Forøvrig er Jesper generelt opptatt av aper om dagen, med Curious George (Nysgjerrige Nils på norsk, lykke til med å oversette den delen av filmen hvor mannen i den gule dressen kaller opp apen sin etter en statue av George Washington) både på film og på CD. En behagelig sommer-CD med Jack Johnson m/ venner som alle unntatt jeg oppdaget i fjor sommer.
Jesper prater mer og mer, og en komplett liste over ord og forsøk på ord kommer i et nært forestående innlegg.
Den riktig store nyheten på hjemmefronten er at Signe plutselig er troende til å ta 5-6 skritt på egenhånd rundt på gulvet. Signe har lenge hatt god balanse i kroppen, og hun har krabbet siden hun såvidt var fem måneder gammel, og nå har hun plutselig begynt å mestre det høye tyngdepunktet.
Gangen er relativt vaklende for øyeblikket, men før vi vet ordet av det, har vi nok to små duracell-kaniner som går og går og går og går rundt i stua.
Og i hagen. Og i naboens hage. Jesper har funnet en vei ut av fangenskapet, et hull i gjerdet han benytter så fort Pappa snur ryggen til i to sekunder. Gresset er neppe grønnere på den andre siden, men Jesper har oppdaget naboguttenes lille elektriske lekebil, og han benytter alle anledninger til å ta den i nærmere øyesyn.
Innen sommeren er over, vil han ha en medsammensvoren til rømningsforsøkene. Puh. Og lykke til.
Sånn til opplysning
17 jun 07
Opplysningen 1881 har for tiden en reklame gående på norske TV-skjermer hvor en gammel og rutinert opplysningsarbeider møter ei ung snelle som ikke har blitt tørr bak opplysnings-øra til quiz-dyst i bokseringen. Spenningen dirrer i det dommeren leser opp det første spørsmålet: Direktenummeret til fylkesmannen i Finnmark.
Svaret kommer lynraskt fra ringreven, som har rukket å plinge på svar-bjella før jyplingen har skjønt hva som foregår: – 62 53 10 40!
Et raskt søk i telefonkatalogen viser at 62 53 10 40 er nummeret til Opplysningen 1881 AS.
Villedende reklame?
(Nummeret til den nevnte fylkesmannen er forøvrig 78 95 03 00, for spesielt interesserte.)
Oppdatering: Øyvind har selvfølgelig helt rett, det er fylkesmannen i Hedmark spørsmålet dreier seg om. Vel, vel – begge fylkene er nord for Sinsenkrysset uansett.
Filmen kan du se her.
Langtidsmål
17 jun 07
I går klarte jeg i et plutselig anfall av teknisk innsikt å reparere sykkelcomputeren min. Det var ekstra gøy å legge ut på sykkelturen i dag – nerden i meg hopper og spretter i yr glede over kilometertelling og hastighetsstatistikk på sykkelstyret.
Etter en uke på sykkelen kan jeg bekrefte at jeg er i betraktelig dårligere form enn jeg var høsten 2004. Melkesyra melder seg raskt i motbakkene, og tempoet er lavere enn hodet mitt liker.
Uansett, jeg håper at regelmessig trening og riktig kosthold vil få meg tilbake i nærheten av der jeg var i løpet av sommeren. Målet er seks mil på sykkelen hver uke, og 100 mil totalt på landeveien før høsten tar meg i september/oktober.
Jeg har lagt til en liten teller øverst til høyre på bloggforsiden, hvor jeg skal holde meg selg og eventuelle andre interesserte oppdatert på antall kilometer.
Send meg gjerne kjeft på mail eller kommentarer hvis telleren ikke skulle nærme seg 1000 kilometer når løvet begynner å falle.
Zapruder
13 jun 07
Jeg er langtfra noen ekspert på alle verdens språk, men jeg tror ikke jeg befinner meg på tynn is når jeg antar at amerikanerne må være i verdenseliten i å konstruere nye ord basert på populære produkter, ny teknologi, eller populærkulturelle fenomener.
I produktenes verden må Kleenex (papirserviett), Xerox (fotokopi), TiVo (digital TV-opptaker), Hoover (støvsuger) og Jell-O (dessertgele) nevnes. Alle disse er registrerte produktnavn i utgangspunktet, men har vært i så utstrakt bruk over så lang tid at de har blitt tatt opp i språket som fellesnavn. Se flere produkter her.
Det er imidlertid innenfor verbenes verden at amerikanerne virkelig tøyer grensene på språkutviklingsfronten. Både Xerox og TiVo kan brukes som vanlige verb, for eksempel i setningen “Dude, if you’d only xeroxed the TV listings for me like you promised, I’m pretty sure I wouldn’t have forgotten to tivo the final American Idol episode!”
Teknologiske framskritt blir ofte verb. Nettsider og -sysler er store for tiden: Google, YouTube, MySpace, Digg, Bittorent, Netflix, MapQuest. “Dude, google it if you don’t believe me, someone probably youtubed it by now anyway.” “You can just bittorent that last episode, or you can wait for the DVD release and netflix it. Whatever.” “You don’t know where he lives? I’ll myspace you his address, you can just mapquest it.”
Det er derimot sjeldnere at en persons navn blir tatt opp i dagligtalen. Jeg lærte på skolen at Quisling er et internasjonalt synonym for forræder, og en kjapp tur innom Wikipedia bekrefter dette. I USA har de “keeping up with the Joneses”, som betegner strevet for å holde tritt med naboen. Fra denne frasen kommer uttrykket “jonesing” (som i “I’m seriously jonesing for some fries”), som startet som en beskrivelse av en junkies sug etter dop, men som nå har utviklet seg i retning generell godtesyke.
Her i gamlelandet har de aller fleste stiftet bekjentskap med fru Blom, en dame som ofte dukker opp når man skal beskrive noe som ikke er helt som det skal være.
Beskrive og beskrive, fru Blom.
Verken de amerikanske Jonesene eller særnorske fru Blom finnes i virkeligheten, selvfølgelig. Fru Blom er en rollefigur i et teaterstykke av Axel Brinchmann, mens familien Jones er naboene vi hører om men aldri ser i tegneserien “Keeping Up With the Joneses” av Robert Hendrickson.
I tillegg har vi uttrykket “å ta en…”, hvor du kan sette inn et kjent navn som passer sammenlikningen. Man kan ta en Britney Spears, en Bill Clinton, en Maradona, en Bondevik, en Sting, eller en Søviknes. Muligheten er mange.
Så kommer jeg til poenget. Har du dårlig tid, kan du hoppe rett hit og spare flere minutter.
Nå har det dukket opp et amerikansk verb som kan spores rett tilbake til opphavsmannen, eller inspirasjonskilden om du vil: To Zapruder. På norsk: Å Zaprudere.
Hvis du kjenner din amerikanske histore, husker du nok at Abraham Zapruder var mannen som sto på gresskollen ved Dealey Plaza i Dallas og filmet mordet på John F. Kennedy. Hans 8mm-film av hendelsen har vært bevismateriale i de fleste rettssakene og kildemateriale i de fleste dokumentarene og filmene som omhandler den dramatiske novemberdagen. Det finnes få amatørfilmer verden har studert nærmere enn “the Zapruder Film”.
Derav uttrykket: Å Zaprudere betyr å gå et videoopptak særdeles grundig i sømmene.
Noen har for eksempel Zaprudert seg fram til at George Bush jr. sannsynligvis ble frastjålet armbåndsuret sitt under besøket i Albania. Bare se. Sett inn Zapruder-støtet mellom 0:43 og 1:10 og døm selv.
Tok forresten et bilde av Ingrid og Signe på Saltholmen i dag, og likte det så godt at jeg lagde en ny, sommerlig header til bloggen ut av det. Originalen ligger på Flickr.
Frem fra glemselen
10 jun 07
I kveld gjenopptok jeg kontakten med en kjær gammel venn. Det hadde overhodet ingenting med Facebook å gjøre.
Da jeg var tenåring, var jeg helt utenom det vanlige glad i å sykle. Jeg var den stolte eier av en lysblå fem-girs Diamant som jeg gjerne skulle ha sovet sammen med, hadde det vært plass i senga.
Sykkelen var selve fremkomstmiddelet for barn i skolealder på Vestbygda i Onsøy. Så godt som alle som ikke tok bussen eller bodde like ved, syklet til skolen. Såfremt man ikke var velsignet med hjemmeværende, kjørekåte foreldre, kom man seg ingen vei i livet uten jernhesten. Jeg syklet til skolen, til butikken, til venner og bekjente, jeg syklet til byen, og jeg syklet hit og dit på måfå i sånn tilfelle det var jenter der.
Denne tohjuls-frekvensen skilte meg altså ikke nevneverdig fra mine jevnaldrende i Manstad og Gaustad skolekrets. Det som stilte meg litt til side for normen, var at jeg, av grunner jeg i dag ikke kan forklare, valgte å sykle en del bare for syklingens skyld også.
Ikke for det, jeg la ut på de aller fleste sykkelturene av ren nødvendighet. To mil ut og to mil hjem for å treffe min første kjæreste på Selbak. En halvtime på setet hver vei med Achtung Baby brølhøyt på walkmanen, med løfte om nye Amiga-spill hos Dan på Gressvik som motivasjon.
Men noen dager bare syklet jeg. Som den dagen jeg logget sju mil på setet før jeg spilte fotball på grus i to timer i regnet.
Jeg skrev den forrige setningen uten å tenke på den, for min snart 30-årige kropp stivner tvert bare ved tanken på sånt.
Da jeg fikk meg mopedlappen som 16-åring, havnet Diamanten i unåde, og så vidt jeg vet, står den i låven hos mor og far og støver ned den dag i dag.
For tre år siden gjorde jeg en ganske stor jingle-jobb for Radio Fredrikstad, og noe av overskuddet gikk til nye sykler til fruen og meg. Ingrid fikk en DBS bysykkel med stor og god handlekurv, og jeg kjøpte en 24-girs offroader med sykkelcomputer og fancy fjæring.
I løpet av våren og sommeren ble min nye bestevenn flittig brukt, og jeg falt ganske raskt tilbake i gamle spor. Jeg oppdaget at sykling fortsatt er min favorittform for trening, og jeg satte opp et bredt smil første gang den velkjente følelsen av melkesyre i låra meldte seg.
Glommastien er en gang- og sykkelløype som er lagt opp langs øst- og vestbredden av Glomma mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Underveis er det mye fint å se på, gløtt av elva og miljøet rundt man ikke får når man fiser forbi i bil. Jeg gjorde det til en del av min faste rutine å sykle Glommastien rundt minst én gang i uka, og ved hjelp av sykkelcomputeren målte jeg tid, avstand, hastighet og mellomtider. Jeg var i himmelen.
Så begynte vi å få barn og sånn.
Siden høsten 2004 har sykkelen stått i garasjen vår, som et monument over en forgangen tid da husholdningen vår tellet bare to personer, og jeg hadde tid til trivialiteter som kondisjonstrening langs landeveien.
I dag kom den frem fra glemselen. Litt luft og en god sprut med kjedeolje senere, fløy jeg lavt over Nabbetorp i retning Gamlebyen. Himmel.
Jeg føler meg ganske trygg på at sagaen om familien Dahle på Lundheim ikke får noe nytt kapittel i år. Hvis Ingrid er gravid, skjuler hun det beundringsverdig godt. Sommeren i år ser ut til å bli den første på tre år som ikke bringer med seg en total kullkasting av gamle rutiner og vaner.
Jeg griper sjansen og sykkelstyret, og tråkker frimodig av gårde i retning Glommastien. Ønsk meg lykke til.
Gastroskopi
7 jun 07
I dag har jeg vist en mann sider av meg selv ingen andre noen gang har sett. Ikke en gang jeg, faktisk. I dag har en lege studert innsiden av spiserøret, magesekken og tolvfingertarmen min. Jeg føler at en del av meg ligger igjen på legekontoret på Rolvsøy.
Ikke så rart egentlig, legen tok vevsprøver.
Helt siden jeg ble klar over at det fantes en medisinsk undersøkelse som het gastroskopi, har det stått for meg som den verst tenkelige aktiviteten man kan bedrive på et legekontor. For de uinnvidde: Ved en gastroskopiundersøkelse fører legen et kamera festet på en fingertykk slange inn i munnen og ned i magesekken via spiserøret.
Bildet over tok jeg med MacBooken min den dagen jeg fikk beskjed om at jeg måtte til gastroskopi. Man skal ikke ta sorgene på forskudd, så jeg valgte å ta et bilde som representerte følelsen jeg ønsket meg etter overstått undersøkelse. Jeg kan bekrefte nå at det føles omtrent som det ser ut å være ferdig med greiene.
Før undersøkelsen i dag, ville jeg gladelig ha tatt rekonstruksjon av brukne bein og armer eller hjernekirurgi i våken tilstand i bytte hvis jeg kunne. Det hjalp ikke at alle jeg fortalte om undersøkelsen reagerte med samme forskrekkede ansiktsuttrykk og forskuddskondolanse. Det hjalp heller ikke at Wikipedias artikkel om gastroskopi hevder at det er “en ufarlig og enkel undersøkelse”, når det neste Google-søket graver fram denne grusomme VG-artikkelen.
Det var med enorm lettelse jeg kunne konstatere at forløpet for meg var langt nærmere Wikipedia enn VG. Lokalbedøvelsen i halsen virket som den skulle, og selv om det var litt uvant å svelge ned en to meter lang svart gummislange, var jeg relativt avslappet og kontrollert gjennom undersøkelsen, som varte i 5-6 minutter. Jeg skjønte nokså fort at frykten min var ubegrunnet, og at gastroskopi har et ufortjent dårlig rykte blant folk flest, men jeg nøt allikevel mestringsfølelsen da jeg forlot kontoret etter endt dyst.
Resultatet: Jeg har magekatarr forårsaket av en slapp lukkemuskel mellom spiserøret og magen. Dette finnes det gode medisiner mot, og jeg har fått et års forbruk på blå resept. Med et fornuftig kosthold og regelmessig medisinering, vil jeg være kvitt problemet før resepten er brukt opp. Den virkelig gode nyheten er at jeg ble undersøkt før mageondet hadde rukket å utvikle seg til en permanent tilstand. Noen måneder til, og jeg kunne ha risikert å gå på medisiner resten av livet.
Ubehagelig, men betydelig mindre enn forventet, og høyst nødvendig.
To tommeler opp.
Billig moro
5 jun 07
Vi liker å lage lister over morsomme ting på Mortens blogg. Morten angir dagens tema i et blogginnlegg, og vi kommenterer innlegget med mer eller mindre kreative forslag.
For noen måneder siden var det fiktive foreninger og organisasjoner som sto på dagsordenen, denne gangen er det fiktive matretter.
Noen høydepunkter så langt:
- Ostegratinert trolldeig på en seng av nyrøkte karbonader
- Sprengt kanin servert med kapers og lange underbukser
- Fehue i hjemmelaget sukkerlake med varmforsinket rosenkål
- Ovnsbakt hermegås
Kom dere over på Mortens blogg og bli med på moroa!
Syke barn
1 jun 07
Det er en merkelig opplevelse å få barn. Det gikk ganske raskt opp for meg at jeg var i ferd med å oppleve ting jeg aldri hadde opplevd før, hendelser totalt utenfor min kontroll, og at dette kom til å fortsette i mange, mange år framover.
Jeg synes vi forberedte oss godt på å bli foreldre, forutsetningene tatt i betraktning. Vi møtte pliktskyldigst opp på svangerskapskurs, leste bøker, stirret i taket om natten og planla alt ned til minste detalj. Trodde vi.
For noen uker siden våknet Ingrid og jeg, så på hverandre, og bestemte oss for å ta ut en egenmeldingsdag begge to.
Forresten, stryk det. Det er svært sjelden Ingrid og jeg våkner samtidig, og enda sjeldnere at vi er i stand til å ytre en sammenhengende setning før alle har spist frokost og tåka har lagt seg. Dessuten fant vi fort ut at foreldrerollen ikke gir rom for sykedager.
Etter den dagen dumpa vi ekstra tungt ned i sofaen foran TV-en, skjønt enige om at “klarer vi dager som dette, klarer vi alt.”
Det gikk ikke mange dagene før begge barna var vel så syke som oss.
To uker senere er vi over den verste kneika. Barna har ikke lenger nærmere 40 i feber, Jesper klarer å puste om natten uten konstant oppsyn, og jeg vekker ikke hele huset med hosting 27 ganger hver natt.
Med andre ord: En perfekt anledning for Signe til å få flere tenner.
Alltid beredt.
Fjesboka
1 jun 07
Etter en liten uke med Facebook-konto har jeg mer positivt enn negativt å si om fenomenet. Jo, det var et sjokk å møte seg sjøl i døra første dag, å forholde seg til en nærmest overveldende strøm av 10-20 år gamle minner. Jo, jeg merker at det kribler litt sammen i den delen av hjernen som sørget for at jeg spilte altfor mye Championship Manager på PC-en og leste altfor lite til eksamen da jeg var student. Avhengighetssenteret i hjernen min er såpass godt utviklet at jeg aldri i verden kommer til å tillate meg selv å hive meg på poker-bølgen, og jeg har ingen problemer med å se at folk kan bli skadelig hekta på Facebook.
Men: Minnene jeg har fått frisket opp er overveiende gode. I noen tilfeller er det godt bare å se ansiktet på personer som har betydd mye for meg i ulike faser av livet, men som jeg av forskjellige grunner ikke får til å holde kontakten med nå. Et nettsamfunn er et ypperlig forum for vedlikehold av gamle vennskap som var for gode til bare å la dem svinne hen til ingenting.
På den tekniske siden er Facebook aldeles ypperlig. Designet er renskåret og enkelt, og for en som snubla inn i MySpace-timen like før det ringte ut, er grensesnittet en liten bit av himmelen. Databasen må være enorm, men systemet virker responsivt og oppegående.
Jeg har latt meg fascinere. Så vil tiden vise om begeistringen består, eller om stressfaktoren ved nok et kappløp å henge med i tar knekken på den.
