dahlemultimedia.com
Spilling
Bilder og historier fra spillejobber og turer
Taylor Mesple: All the While
11 aug 09
Tidligere i år var jeg så heldig å få være med på innspillingen av Taylor Mesples nye plate. Taylor er en amerikansk musiker og artist som jeg allerede hadde tre CD-er av i hylla før vi traff hverandre på en Ole Børud-gruppe på Facebook.
Jeg satt hjemme på gutterommet og spilte inn min egen bass, og sendte det ferdige opptaket til Taylor i Colorado. Verden er ikke så stor, plutselig står en kæll fra Fredrikstad i coveret på en CD sammen med helter som Mel Brown og Abe Laboriel jr. Nå har skiva kommet ut, og den kan kjøpes her.
Den franske westcoast-bloggen westcoastmusic publiserte i går en historie Taylor skrev om hvordan plata ble til, morsom lesning for en studiomusiker med hjemmekontor.
Litt om “Slow Motion”, låten jeg spiller på:
This is one of the oldest songs on the record, frequently performed by my band The Taylor Mesple Group back in the mid 90′s. It has undergone so many versions and variations, one of those songs where I was never settled on what the rhythm section should be doing. It was always in transition to becoming something else, not locked in, a truly elusive song. Drummer Christian Teele did wonders firming up the vision and laying the new foundation. The last missing link turned out to be bassist Lars-Erik Dahle from Ole Borud’s band, in Norway. We met by chance on Facebook, and his playing brought the song together for the first time. We listened to some Mark King references to get our heads pointed in the right direction, and the first track he sent me was perfect.
Det stemmer at Taylor sendte meg et youtube-klipp med Level 42 som referanse på bassinga, noe jeg klødde meg i hodet over i et par uker før jeg fant ut av det. Kompet jeg fikk å spille på var ganske avbalansert lett jazza pop, og jeg kunne ikke fatte hvordan jeg skulle få Mark King-linjer til å passe med resten – muligens det samme problemet Taylor selv beskriver. Jeg bestemte meg for at jeg skulle få det til, og sendte omsider over et utkast som var det beste jeg klarte innenfor rammene.
Til begges store lettelse likte han det han hørte. Enten det, eller så hadde han ikke mer penger igjen.
Opp og ned
30 mar 09
Livet som musiker har oppturer og nedturer. Akkurat nå ca. en gang i sekundet. Det kan ha noe med å gjøre at jeg skriver dette på ferja fra Horten til Moss, og at vinden er noe frisk i kastene.
I går var jeg i Moss og spilte kirkekonsert, og i dag var det vikarjobb på russerevy i Larvik. I morgen blir det bassinnspilling for Taylor Mesple hjemme i studio, og onsdag er det tredje episode av Torsdag Kveld fra Nydalen.
Sånn går no dagan.
Ole Børud: Nå også som Japan-import
9 mar 09
I helga var vi i Sofiemyr Kirke og på Sagavoll Folkehøgskole med Ole Børud og bandet. Fantastisk morsomt, nydelig folk å både reise og spille med. Bandet blir bare mer og mer innspilt for hver kveld vi spiller sammen, og gutta har så overskudd at det til tider nesten er vanskelig å konse på egen spilling.
Jeg har hatt gleden av å spille med Ole siden Skjærgårds 2002, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med musikkstilen han nå har landa på, og bandet som har vokst fram over de siste sju årene. Plata han kom med i fjor høst har fått en del oppmerksomhet det siste halvåret også, og her er noe av det:
For det første: I forrige uke slapp Village Again plata i Japan, med en ekstra bonuslåt (og OBI, for samlerne). Plata kan kjøpes fra CDJapan og Amazon.co.jp, i tillegg til platebutikker over hele Japan, selvfølgelig. I skrivende stund ligger den på 383. plass i kategorien Rock på Amazon, til sammenlikning ligger David Fosters siste plate på 11 og Bill Champlins siste på 10322. Ikke verst.
En litt morsom detalj med de japanske nettsidene er måten det japanske språket takler utenlandske ord. Noen av Oles låttitler på japansk: SUPUREDDINGU the news (Spreading the News), SANKUTIFAIDO Bye Love (Sancified By Love) og bonuslåta TOUGEZA Stick (Stick Together). Må flire litt.
Releasekonserten vi hadde for fullt hus på Fabrikken i september var en strålende opplevelse fra scena, og det var opptil flere andre som likte den også:
Narve K. Nystøyl, som dekka konserten for iTro.no, tok bilder også, inkludert bildet over. Her er bloggen hans.
Dybdeintervjuene med Puls.no og k-s.no er også interessant lesning.
Noen anmeldelser har det også blitt, og det har vært så ymse. Westcoast-entusiastene har vært… vel, entusiastiske, og avisanmelderne har også levert som forventet. Først de begeistrede:
Odd Inge Rand for puls.no:
Shakin’ The Ground består av sterke låter hele veien igjennom, og Ole Børuds vokalegenskaper er nærmest ubeskrivelige. Den tidligere Extol- og Arnold B Family-vokalistens “ordentlige” solodebut er herved anbefalt uten et snev av tvil.
Marte-Kari Melkerud for Sarpsborg Arbeiderblad:
Det er nesten ikke til å tro at det kan lages en så funky plate her på berget. Ole, vi blir med på bakgårdsfest når som helst! En supersterk femmer.
Anders Parsmo for Trons Värld:
Bra sång, vassa musiker och ett otroligt sväng. Gillar du “slick music” och ovan nämnda artister är “Shakin’” ett givet köp.
Allerede nevnte Narve K. Nystøyl for iTro.no:
Dette er rett og slett skikkelig gøy! Norge har fått en ny artist av internasjonalt kaliber, og debutplata er herved anbefalt.
Så var det de som ikke var så happy:
Eirik Haugen for Telemarksavisa:
Musikk som hverken sitter i øret eller fenger oss som lytter noe særlig. Sporene flyter i hverandre uten at noen av kuttene skiller seg noe særlig ut, med hederlig unntak for «King of the road» som er en skikkelig solskinnssang.
Terje Barø for Tønsbergs Blad:
Imidlertid blir det noe anonymt over det hele. Personlig sitter jeg hele tiden og venter på at innholdet skal lande ett eller annet sted, for så å utvikles videre. Isteden blir dette en blanding av hummer og kanari, som egentlig ikke smaker spesielt godt.
Som sagt, delte meninger. Morsomt å se brukerkommentarer som utfordrer anmeldernes meninger.
A propos brukerkommentarer: Brukerne på wcmusic.info og westcoast-aor.ning.com hører hjemme blant entusiastene. Hyggelig lesning.
Helt på grasrotnivå: I denne tråden på trommeforum.no gis det fortjent ros til trommeslagerne på plata, og på gitarnorge.no nevnes plata i en tråd om tight flinkis-musikk.
En av bidragsyterne fra den siste tråden lot seg inspirere til å legge ut noen playalong-videoer med Børud-låter på Youtube. Bra jobba!
Vi skal spille masse med Ole fremover, og jeg gleder meg som en unge.
OPPDATERING: Spillelista er som følger:
Sandnes 12/4
Piteå 18/4
Russetreffet i Kragerø 24/4
Fredrikstad 25/4
Stockholm 30/4
Jönköping 2/5
Skien 16/5
Sommergospel i Skudeneshavn 6/6
Luleå 20/6
Trondheim 26/6
Kongeparken 31/7
Rømskog 8/8
Sees der!
Gode sommerdager
30 jul 08
Denne sommeren kommer til å gå inn i historien som en av de beste så langt. Jeg har fantastiske minner fra oppveksten og spesielt sommerne på Sauevika Leirsted på Hvaler, hvor jeg hang med noen av mine beste venner hele sommeren, aldri langt fra stupebrettet og evig jammende på deilig musikk.
Det er litt den følelsen jeg har på Fredriksten Festning om dagen. Deilige sommerdager, fantastisk stemning, morsom musikk, laaaaange jammer med altfor mange fortendeler, bading, sene kvelder, avsindig internhumor som aldri tar slutt, god mat og godt drikke og en gjeng med flotte mennesker jeg blir mer og mer glad i. Som for 15 år siden er Frode og Espen Mangen en naturlig og uunnværlig del av pakka, og jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd med det.
Bildet over ble tatt en litt over middels varm sommerkveld Macbooken til kapellguru Hans Aaseth. Like etter gikk vi på epleslang og kalte hverandre ting på lang avstand som fikk turgåerne i tidlig pensjonsalder til å ta glepptak og snuble over brosteinene, før vi fnisa fælt og dro ned på brygga for mat i festlig lag. I morgen spiller vi med Wenche Myhre, Halvdan Sivertsen og Tor Endresen.
Skjønner’u?
Glad i dere, alle sammen!
Et høydepunkt
16 jul 08
I dag spilte vi inn det tredje Allsang på Grensen-programmet for sesongen. Høydepunktet var å spille “Innerst i Sjelen” og “Kjærlighet” med nydelige Sissel Kyrkjebø. Kjetil Bjerkestrand og Geir Sundstøl utfylte husbandet med nydelig spill.
En fantastisk musikalsk opplevelse.
Ekkelt
5 jul 08
Innbrudd backstage i løpet av første sett. Mobiltelefoner, bilnøkler, laptop, visakort.
Jeg mista heldigvis ingenting i dag, men kjenner følelsen. Vi krysser fingrene for at politiet er heldige og dyktige.
OPPDATERING: Halden Arbeiderblad, VG, Dagbladet, Se og Hør, Nettavisen.
Musikk, musikk, musikk
28 mai 08
Det er musikk jeg lever av, og denne uka er det mye av det. I skrivende stund sitter jeg i et studio på NISS i Oslo og spiller og synger for eksamenskandidatene i lydteknikk, og i kveld bærer det av sted på øvelse med Ole Børud. Vi skal spille konsert med Ole på Fredheim Arena i Sandnes fredag kveld, før jeg drar videre til Ulsteinvik på lørdag for å spille 80-tallsshow der med The Rookies og lokale artister.
Det blir sikkert gøy på lørdag, men jeg må innrømme at jeg gleder meg aller mest til fredagen. Vi skal spille de aller fleste låtene fra Oles nye plate live for første gang, og det blir spennende. Den kommende Ole Børud-plata er en skive jeg er veldig stolt av å ha medvirket på, og det skal bli moro å se hvordan folk reagerer på resultatet.
Ole har tillatt meg å legge noen av låtene jeg spiller på på MySpacen min, ta gjerne en tur innom og lytt litt!
En litt over snittet hyggelig dag på jobben
24 okt 07
Lørdag kveld gikk det første direktesendte Lyden av Lørdag-programmet på NRK1. Frode, Espen, Hans og jeg sitter (står mest, faktisk) i husbandet, og komper tre av artistene; Thomas Brøndbo, Benedicte Brænden og Helge Toft. Bedre bandkompiser og hyggeligere jobb må man lete lenge etter, og jeg koser meg glugg.
Søndag formiddag bar det i studio for å spille inn plata som Universal skal gi ut med de musikalske høydepunktene fra programmet, og det ble en ny veldig god opplevelse. Rainbow Studio er ikke noe hvilket som helst bøttekott, og Jan Erik Kongshaug er ikke noen hvemsomhelst. Vi hadde gleden av å gjøre alle låtene live i studio, og stemningen var upåklagelig.
Jeg brukte ledige minutter mellom slagene til å knipse noen bilder med mobiltelefonen min, de beste bildene ser du her.
Reiseblogg: Oslo – Namsos
29 sept 07
Espen, Svein Dag og jeg reiser fra Oslo til Namsos via Værnes. Vi tok av fra Oslo ti over ni, og det var deilig å klatre opp over skylaget. Været i Oslo i morges var ikke det beste, men det klarnet opp midtveis, og i Trøndelag er det strålende høstvære, om enn litt kaldt.
Akkurat nå sitter vi i en maxi-taxi med stø kurs mot Namsos, så da har jeg tid til å blogge litt før jeg skal prøve å få meg litt søvn. Vi har blitt fortalt at turen tar omtrent tre timer, så her skulle det være mulig å få slappet av litt.
I ettermiddag spiller vi familiekonsert med Nissa Nyberget og Elisabeth Lindland, og så har vi kvelden fri til aktiviteter utenom pensum i Namsos Rock City. I Namsos blir alle guttebarn født med gitaren på magen, og gigbag i stedet for morkake. Dessuten er alle gatene i byen oppkalt etter medlemmer av DDE og Sambandet.
Vi gleder oss.
Oppdatering: Jan-Helge har selvfølgelig rett, turen tok tre timer, ikke ti. Lydsjekk og øvelse er akkurat ferdig, og vi er klare for konserten klokka fem.
Oppdatering 2: Konserten gikk bra, Nissa og Elisabeth er et fyrverkeri av energi sammen på scenen. Aktivitetene i kveld har bestått av svært hyggelig musiker-prat med bandkollegene, og god mat på en av Namsos’ mange gourmet-restauranter.
