dahlemultimedia.com
Barna
Gratulerer med dagen, Jesper!
28 jun 09
Jesper er fire år i dag. Han våknet klokka kvart over fem og fant gaven sin ved senga, en Lego-utgave av Anakins romskip fra Clone Wars-serien. Vi brukte nesten to timer på å bygge den sammen.
Språkforvirring
9 apr 09
Signe og jeg er tidlig oppe og sitter og ser på Disney Channel i påvente av at NRK Super skal starte dagens sending.
Akkurat nå ser vi en episode av Handy Manny som heter “Cinco de Mayo”. Vi lærer om Mexicos nasjonaldag i kjent amerikansk edutainment-stil, og plutselig klarer jeg å sette fingeren på hva som ikke er helt som det skal være:
Handy Manny og liknende amerikanske barne-TV-programmer, for eksempel Dora the Explorer, har som agenda å gjøre barn tospråklige fra tidlig alder. I USA betyr det engelsk og spansk, mens i Norge betyr det norsk og engelsk. Dette har oversetterne løst ved å sette inn engelske fraser der det er spansk i originalen.
Derfor blir “these empanadas are muy delicioso!” til “disse empanadaene er very delicious!”
Hele episoden er fylt av informasjon om Cinco de Mayo, en feiring som blir mer og mer utbredt i USA, og alle setninger om meksikansk kultur fortelles på engelsk.
Noen år fram i tid, foredrag på barneskolen: “Vi bor i Norge. Norge ligger i Skandinavia. Nabolandet vårt er Mexico. Der snakker de engelsk.”
Og jeg som syntes barne-TV var absurd nok fra før.
Skrøner
15 mar 09
Sengetid. Jesper og Signe sitter sammen i Jespers seng. Pappa tenker at ukevis med “Kanskje Kommer Kongen” i bilen på vei til barnehagen har gjort barna mottakelig for en historie fra jobben, og håper å imponere.
- Vet dere, en dag jeg var på jobb, var det jeg som spilte bass, Espen spilte trommer, Hans spilte gitar, Frode spilte piano – og vet dere hvem som sang? Knutsen & Ludvigsen!
- Å, ja.
Skuldertrekk. Pause. Signe trekker pusten og svarer:
- En dag jeg var på jobben min, kom det en løve.
Realisten
13 mar 09
Jesper har slått hodet. Pappa gjør sitt beste for å trøste.
- Det går bra, Jesper.
- Nei, det går ikke bra!
1-0 junior.
Indre uro
2 mar 09
Jesper har et godt sovehjerte. Han sovner som regel midt i Donald-lesingen på kvelden, og våkner til fornuftig tid, i motsetning til Signe, som IKKE! VIL! SOVE! og som våkner lenge før hanen har stått opp.
Mormor Anita hadde en fortrolig samtale med Signe om dette, og det kom fram at Signe selv hadde en forståelig, dog noe urovekkende forklaring på problemet:
- Det bråker i skjelettet.
Jeg kan ikke si annet enn at jeg kjenner meg igjen. Det hender at jeg ligger og vrir meg i senga langt inn i de små timer fordi kroppen simpelthen ikke vil holde kjeft. Godt sagt.
Stor gutt
26 jan 09
Jesper sitter på gulvet og spiller Mario Kart DS. Han liker best å spille som Bowser, og han foretrekker ørken-banen og spøkelseshuset.
I tillegg er han blitt stor fan av Star Wars, og spesielt Yoda.
En fin dag
24 aug 08
Vi gikk en tur ved dammene i Fredrikstadmarka i dag. Jesper var litt sliten og ville gjerne sitte i vogna, mens Signe, full av selvtillit etter toårsfeiringen i går, insisterte på å gå hele veien. Det ble mye baktropp på Signe og Ingrid, så da benyttet jeg anledningen til å knipse litt.
Ødakk
13 jan 08
Når Duplo-huset under påtrykk fra lillesøster mister halve taket og den ene veggen sier Jesper “ødakk.”
Her om dagen oppdaterte webhotellet mitt databaseserveren sin, og dermed ble bloggen min ødakk. Oppdateringen førte til at du eldste innleggene i arkivet ble vist øverst på forsiden og i RSS-feeden, noe som førte til hyggelige kommentarer om to år gamle nyheter. Koselig, det da.
Jeg driver og reparerer bloggen nå, og den vil se litt snål ut fram til jeg er ferdig.
OPPDATERING: Da var det i orden. Tror jeg. Gi meg en lyd hvis du kommer over noe som ikke funker.
Empatisk ettermiddag
3 sept 07
Jesper sitter og ser på Bo Batebe (Ole Brumm Barne-TV, for dere som ikke snakker flytende Jesper), og har så langt begynt å gråte tre ganger, til tross for at DVD-en Pappa har lastet ned er på engelsk. Disneys animatører er tydeligvis flinke til å tegne “trist”, og så har jeg en mistanke om at den framvoksende empatien er en av bieffektene ved sosialiseringsprosessen i barnehagen.
Vi har utviklet en god rutine for henting og levering i barnehagen. Først står Ingrid opp og steller Signe, så står jeg opp og steller Jesper. Deretter spiser jeg og barna frokost mens Ingrid drar til jobben, før vi ser litt Barne-TV sammen og gjør oss klar for barnehagen.
Ettermiddagene er gjerne mindre organiserte enn morgenøktene. Barna blir stort sett fryktelig sultne og slitne av en lang dag i barnehagen, og perioden fra henting i barnehagen til kveldsmaten er ofte et eneste stort crescendo av følelser og behov.
Nye rutiner var utfordrende da vi var to, og det kan virke som om utfordringen tiltar eksponensielt med hvert nye familiemedlem.
Men vi er på vei, og det er godt å se at barna trives i barnehagen. For det gjør de. I dag ville ikke Jesper være med hjem, og på fredag ville Signe trøstes av barnehagetante Mona da hun skjønte at Mamma og Pappa skulle gå.
Det er nokså spennende for en relativt fersk familiefar som har tilbrakt brorparten av de siste to årene hjemme med barna å sende fra seg begge to på dagtid, men jeg skjønner at de lærer ting i barnehagen som vi ikke kan lære dem hjemme.
Pappa må bare bite det i seg og venne seg til at huset er stille og rolig på dagtid.
