lars-erik dahle

Innbrudd backstage i løpet av første sett. Mobiltelefoner, bilnøkler, laptop, visakort.

Jeg mista heldigvis ingenting i dag, men kjenner følelsen. Vi krysser fingrene for at politiet er heldige og dyktige.

Meget hyggelig anmeldelse av Ole Børud-plata her.

Når man som fotballekspert på TV velger å benytte seg av det engelske adjektivet “fit” for å beskrive treningsnivået til spillerne, og presser ordet inn i norske språk-konvensjoner, skal man trå særdeles varsomt.

Jeg hørte akkurat Kjetil Rekdal beskrive de tyske landslagsspillerne som “overraskende fitte.”

Auda.

I lys av Tores glimrende innlegg om westcoast-platecover, har jeg funnet fram en sjeldenhet: Vestkyst-artister på coveret av Rolling Stone. Det er en kjent sak at Rolling Stone som rockens fanebærer vel ikke var overveldende positivt innstilt til den musikkstilen de etterhvert døpte “corporate rock”, men i yacht rockens spede begynnelse ble artistene gitt en god del spalteplass. Dette coverbildet fra 1975, knipset av den legendariske Annie Leibowitz, er et stilfullt eksempel på dette.

Morsom artikkel om bokprosjektet i Fredriksstad Blad i går. Etter P2-reportasjen forrige torsdag har mediene begynt å vise litt interesse, noe som er særdeles trivelig for en aspirerende forfatter.

Flere avisartikler er på gang, følg med på bloggen i ukene framover!

Forrige uke var det P2, i dag er det Fredriksstad Blad. Nå som bokprosjektet mitt får litt oppmerksomhet er det vel på tide å nevne det her på bloggen også.

De siste tre årene har jeg jobbet med en musikkhistorisk bok om studiomiljøet i Los Angeles på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet. Planen er å finansiere boka selv, og promotere og selge den selv via nettet.

I sommer kommer jeg til å lansere softrockcafe.org som en engelskspråklig blogg med tilhørende podcast hvor jeg vil presentere utdrag fra boka etter hvert som de blir ferdigskrevet.

Litt om premisset for boka:

Det startet da svart soul og hvit singer/songwriter-tradisjon begynte å lukte på hverandre en gang litt før midten av 70-tallet, og nådde sitt høydepunkt da Michael Jackson kunne hente hjem 8 priser under Grammy-utdelingen i 1983. Da Lionel Richie iført blå paljettjakke sang de Olympiske Leker og verdens oppmerksomhet ut av Los Angeles sommeren 1984, hadde britene igjen tatt over stafettpinnen.

I perioden 1978-1983 dominerte masseprodusert popmusikk fra Hollywood radiobølgene over hele verden. Artistene flokket til studiobyen for å få “the LA treatment”, og i en begynnende jappetid var det bakmennene - produsentene, arrangørene, låtskriverne, musikerne og studioteknikerne - som tjente de store pengene. Det har aldri i musikkhistorien vært mulig å leve bedre som “doldis” i musikkbransjen. De hyppigst benyttede session-musikerne fra perioden sitter i dag med CV-er som må leveres med budbil.

Den harde kjernen besto av et par håndfuller unge studioarbeidere, mange andregenerasjons californiere med foreldre i TV- og filmmusikkbransjen. Innsatsen deres bidro til å løfte artistene til nye kommersielle og musikalske høyder, og flere av dem avanserte fra birolleinnehavere til Grammy-vinnende internasjonale popstjerner i løpet av få år.

Det ble gjort framskritt i produksjon, komposisjon, arrangering og fremføring av pop- og underholdningsmusikk som kan spores i dagens radiohits. Likevel sier musikkhistoriebøkene tradisjonelt fint lite om dette ekstremt fortettede og enestående produktive miljøet. Mellom fyldige beskrivelser av progrock, disco, punk og new wave, blir gjerne hitmaskineriet i Hollywood avspist med et avsnitt eller to.

Med softrockcafe.org og den påfølgende boka håper jeg å kunne bidra litt til at dette miljøet og aktørene i det får noe av den oppmerksomheten og respekten historien viser at de fortjener.

Følg med på softrockcafe.org utover sommeren!

Til kråka som bæsja på meg ved Torp Bruk under min daglige sykkeltur i morges: Gratulerer.

Marksman +2 XP. Level up in 5.

For noen uker siden var jeg i radiohuset på NRK og snakket meg varm om bokprosjektet jeg jobber med. Radioselskapet skulle lage en reportasje om fenomenet Yacht Rock, og hadde fått snusen i at jeg er en relativt stor vestkyst-nerd med mange tanker om emnet og en bok i emninga.

Resultatet er en ti minutters reportasje som ble sendt på P2 sist tordag. Du kan hele programmet på NRKs nettradio, eller du kan høre reportasjen her:

Allsang på Grensen på TV2. Se artikkel i dagens Fredriksstad Blad.